Fra sosial angst til trygg på seg selv - en enkel guide

Er du engstelig sosialt eller har lav selvfølelse, uten at du kjenner du kommer deg noen vei? Da bør du lese denne!

Hva er sosial angst?

Sosial angst er en angstlidelse hvor man har en overstadig frykt for å bli kritisk vurdert av andre. Mennesker med slik problematikk unngår derfor ofte eller lider seg gjennom sosiale situasjoner. Sosial angst kan være et livslangt problem, men med god og riktig behandling kan man bli kvitt plagene sine raskt.

Ved sosial angstlidelse har man en overstadig frykt for å bli kritisk vurdert av andre i en eller flere sosiale- eller prestasjonssituasjoner. Konsekvensene av dette er at man derfor unngår situasjoner som trigger angst, eller lider seg gjennom det dersom det er nødvendig.

Typiske situasjoner som vil trigge angst er:

å ha en samtale med eller møte ukjente mennesker
bli observert når man spiser eller drikker.
fremføre noe foran andre, som for eksempel å holde en tale.

En frykter gjerne at man selv vil gjøre noe, eller vise tegn til angstsymptomer, som vil bli negativt vurdert av andre. En frykter gjerne å bli ydmyket, avvist av andre, eller å fornærme noen.

Hvor mange har sosial angst?

Sosial angst er sammen med spesifikke fobier den vanligste angstlidelsen. I følge folkehelseinstituttets rapport rapporterer 5-10 % i den Norske befolkningen at de har hatt symptomer som er forenlig med sosial angst i løpet av det siste året.

Årsaker til sosial angst

Forståelsen av lidelsen tar utgangspunkt i den såkalte Stress-sårbarhets-modellen. Den tar for seg interaksjonen mellom en medfødt sårbarhet for sosial angst, og stressfaktorer fra miljøet. Jo høyere genetisk sårbarhet, desto mindre stress kreves for å trigge angsten.

Det er flere ulike mekanismer som leder til sosial angst

Temperament i barndom
Genetikk
Skadelige miljøer
Mobbing
Tap av noen du er glad i, som død eller separasjon.
Vold i nære relasjoner
Seksuelle eller fysiske overgrep
Overkontrollerende foreldrestil, som resulterer i mindre autonomi hos barnet.
Usikker tilknytning til foreldre som er preget av lite varme og avvisning.
Psykisk lidelse hos foreldre

Vil du lese mer om angstlidelser? Trykk her

Sosial angst eller bare sjenert?

Sosial angst er ikke det samme som sjenerthet eller introversjon. Hvis man tenker på sosial engstelse som et kontinuum, vil man ha sosial angstlidelse på den ene siden og fravær av engstelse i sosiale sammenhenger i den andre. Sjenerthet beveger seg i retning av sosial engstelse, men er på langt nær så inngripende. Sjenanse handler også om å være bekymret for hva andre tenker om oss, men ikke i så stor grad at man unngår sosiale situasjoner for enhver pris. Ei fører sjenanse til at man lider seg gjennom det på samme måte som ved en tilstand av sosial engstelse.

Selv om mange med sosial angst kan defineres som introvert, er det svært mange introverte som ikke har sosial angst. Introverte har mer interesse og oppmerksomhet mot indre opplevelser heller enn den ytre verden og sosial interaksjon. Man unngår her ikke sosial interaksjon på grunn av angst, men foretrekker heller mindre grupper og eget selskap.

Diagnosekriterier

I følge DSM-5, klassifikasjonsverktøyet for psykiske lidelser er det en rekke kriterier som må bli møtt for å få diagnosen sosial angst. Dette innebærer:

- at den sosiale situasjonen stort sett alltid fremprovoserer angst.
- at frykten eller angsten er overdrevet i forhold til den faktiske trusselen i den sosiale situasjonen.
- at de sosiale situasjonene blir unngått, eller at man lider seg gjennom dem med intens frykt eller angst.
- at angsten eller unngåelsen gir merkbart ubehag eller svekkelse sosialt, på jobb eller andre viktige områder.
- at angsten eller unngåelsen er vedvarende, typisk i 6 måneder eller mer (Dette kriteriet er ikke gjeldende i det internasjonale klassifikasjonssystemet ICD-10, som brukes i Norge).
- at angsten eller unngåelsen ikke kan forklares av de fysiologiske effektene av et stoff, som narkotiske stoffer eller medisin, eller en annen medisinsk sykdom.
- at angsten eller unngåelsen ikke kan forklares bedre av symptomene av en annen psykisk lidelse, som panikkangst, dysmorfobi eller autismespekter-lidelse.

Behandling – hvordan bli kvitt sosial angst?

Det eksisterer flere gode behandlingstilbud for sosial angst. Det finnes ulike psykologiske tilnærminger, og hos Lian & Fjell Psykologtjenester arbeider vi ofte ut ifra kognitiv adferdsterapi (CBT/MCT) og/eller Intensiv kortidsdynamisk terapi (ISTDP).

Les også: Lian & Fjell i VG om konfliktskyhet

Kognitiv adferdsterapi

Kognitiv adferdsterapi er en type behandling som ser på sammenhengen mellom tanker følelser og adferd. Ofte vil den med sosial angst ha en rekke antakelser om omverdenen, som at en blir vurdert negativt og kritisert av andre. I kognitiv adferdsterapi søker man å skape strukturerte og målrettede tanke- og adferdseksperimenter som søker å teste ut disse antakelsene, slik at man får nye endringsivende erfaringer med det man frykter.

Intensiv dynamisk korttidsterapi (ISTDP)

ISTDP er en annen effektiv behandling. Denne behandlingen tar mer utgangspunkt i å jobbe mer direkte med følelsene fra tidligere og nåværende vanskelige relasjoner, og setter de i sammenheng med hvordan man fungerer sosialt og emosjonelt i dag. Gjennom å forstå og og bearbeide disse følelsene endres også den nåværende fungeringen.

Våre psykologer har god kompetanse i kognitiv adferdsterapi og ISTDP. Ta kontakt med oss dersom du har spørsmål eller ønsker å en time.

Denne teksten er skrevet av psykolog Fredrik Lian