Alt du trenger å vite om konfliktskyhet

Hvorfor sliter enkelte mer med å være konfliktsky enn andre?

En av de viktigste faktorene for konfliktskyhet er våre tidligere erfaringer med andre mennesker. F.eks om man har hatt en streng omsorgsfigur eller en klassekamerat som har reagert med kjefting hver gang man sto opp for seg selv. Da vil man gjerne kunne kjenne på vanskelige følelser og uro i lignende situasjoner – også i voksen alder. På samme måte kan det å få belønning hver gang man er en flink, samvittighetsfull gutt eller pike gjøre at man tillegger seg en slik stil.

Mennesker har en unik evne til å tilpasse seg sine omgivelser. Vi utvikler gjerne strategier for å unngå følelser og reaksjoner som er uønsket i miljøet vårt. Istedenfor å få hjelp av omsorgsfigurer til å koble seg på, håndtere og forstå egne reaksjoner, vil mange heller lære at de ikke skal vises. For eksempel «man skal ikke si imot». Dette fører til at “uønsket” atferd reduseres, mens “ønsket” atferd øker. Man tilpasser seg sitt daværende miljø på en måte som hjelper en der og da, men som kan føre med seg en rekke problemer i nåværende miljø.

I tillegg vil personlighetsfaktorer spille inn. Skårer du høyt på faktoren medmenneskelighet (agreeableness), er sjansen stor for at du er en varm person som liker å sørge for at andre har det bra – og du arbeider for å ha stabile relasjoner rundt deg. Da er det gjerne vanskelig å stå opp for seg selv og sette ord på blandede følelser, siden det vil kunne føre til konflikt. De som skårer lavt på faktoren derimot, bryr seg langt mindre om andres følelser og klarer fint å stå i konflikt og dårlig stemning uten at det er ubehagelig.

Er det mange som synes konflikter er spesielt utfordrende?

I Lian & Fjell arbeider vi mye med to grupper mennesker som har vanskeligheter med konflikter. Disse kan man plassere på hver sin ende av en skala. Ene siden sliter med det som kalles selvhevdelse. Dette er gjerne de som tidligere har lært at sinne ikke er en akseptabel følelse å kjenne på, som fører til at de senere kjenner på uro istedenfor dersom de blir urettmessig behandlet. Det er ikke enkelt å stå opp for seg selv når man kjenner på engstelse. Tvert imot motiverer denne uroen til unngåelse.

Erfaringsmessig vender også denne gruppen gjerne sitt sinne imot seg selv i form av selvkritikk, heller enn der det hører hjemme. Istedenfor å ha stått opp for seg selv kan man da gjerne sitte igjen med svarteper; i form av tristhet og en litt lavere selvfølelse. Mange går opp i tankene og bekymrer seg og grubler over det som har skjedd, heller enn å sette grenser.

På den andre enden av skalaen treffer vi mennesker som for ofte havner i konflikter. De kan gjerne være impulsive og med mye ubearbeidede, gamle følelser. Det kan være mange årsaker til at de ofte havner i konflikt, men for eksempel kan de ha en tendens til å overtolke signaler fra andre som mer aggressive eller fiendtlige enn det de egentlig er. Dette kan f.eks. komme av tidligere erfaringer om at andre faktisk ikke er til å stole på. Man kan også forstå deres plutselige og utagerende sinne som en mestringsstrategi for å holde mer sårbare følelser som tristhet og skyld på avstand.

Les mer: psykolog på nett.

Hvordan kan man finne ut om man er konfliktsky?

Man kan tenke tilbake på hvordan man har håndtert tidligere uoverenstemmelser, enten det er i jobbsammenheng, med fremmede, eller med familie og venner. Er det som regel med stillhet, unngåelse eller umiddelbare forsøk på å få til god stemning igjen? Det kan være tegn på at man er nærmere den mer konfliktsky enden av skalaen.

På andre siden av skalaen har man de som ofte havner i konflikt – som i likhet med konfliktskyhet kan føre med seg en del problemer i nære relasjoner og på arbeidsplassen.

Om man derimot kommer på en rekke tilfeller der man har blitt engasjert og motivert i møte med konflikt og uenighet, og innehatt evnen til å stå opp for seg selv på en måte som er tilpasset situasjonen? Det kan tyde på at man har en balansert tilnærming til konflikt. Da har man gjerne gode evner til å regulere både følelser og uro, som hjelper en å tenke klart i stressende situasjoner.

Finnes det positive sider ved å være konfliktsky?

Det vil alltid finnes miljøer og situasjoner hvor det lønner seg å ligge mer lavt i terrenget. Dersom det for eksempel er høy sjanse for at selvhevdelse resulterer i latterliggjøring, aggresjon eller vold kan det være langt mer hensiktsmessig å unngå konflikt. Dette fordi konsekvensene av å gå inn i konflikten vil være større enn å la være.

Samtidig vil det gjerne føre med seg en del ekstra vanskeligheter om man sliter med å stå opp for seg selv. For eksempel vil man som advokat, politiker eller leder få store utfordringer i arbeidslivet dersom man er konfliktsky. Også i privatlivet vil mange sitte igjen med lite påvirkningskraft og lav selvfølelse. Flere vil lettere kunne havne i usunne kjæresteforhold om man ikke våger å si ifra. I alvorligste konsekvens ser man enkelte havne i et avhengighetsforhold med en partner som er fysisk og psykisk voldelig.

Forenklet modell av konfliktskyhet

En rekke av våre klienter kjenner seg igjen i den forenklede modellen over. De fleste har forskjellige spesifikke triggere som setter i gang følelser, men punkt 1 understreker viktigheten av de generelle faktorene: ens tidligere erfaringer med relasjoner og konflikt. Istedenfor å kjenne på en sunn frustrasjon og sinne vil da flere f.eks. få dårlig samvittighet eller kjenne på uro, og deretter mestre dette med å unngå det de frykter. Andre vil spare andre for ens frustrasjon, og istedenfor ta det ut over seg selv. Resultatet av dette kan fort bli en lavere selvfølelse, økte depressive og engstelige symptomer, og/eller andre vansker i relasjoner, jobb og på fritiden.

Hvordan vet man hvilke konflikter man bør ta og hva man kan unngå?

Det finnes det ikke noen entydige svar på. Det viktigste er å ha en balansert kontakt med både ens følelser og tanker. Det limbiske system er den emosjonelle delen av hjernen. Den arbeider raskt og kan gi oss umiddelbar informasjon dersom noen tråkker over grensene våre. Den mer tenkende delen av hjernen kan hjelpe oss være tålmodige og tilpasse reaksjonen til hva som er smart. “Pick your battles”.

Fem tips for å arbeide med egen konfliktskyhet:

1. 1. Med mine klienter anbefaler jeg å øve seg på å gå ut av sin komfortsone, i et tempo som føles passende for en selv. F.eks. har man en kollega på arbeidsplassen som oppleves dominerende og overkjørende. Da kan man ha som sitt personlige prosjekt å gradvis sette ord på hva en faktisk tenker – i starten på tomannshånd, og etter hvert i møter.
   2. Lese seg opp på tankefeilen “Impact Bias”. Dette er en psykologisk tendens vi mennesker har til å overestimere lengden eller intensiteten på fremtidige følelsesreaksjoner. I tillegg frykter mange at de skal miste kontroll dersom de kjenner på sinne, eller at de vil knekke sammen og begynne å gråte. På samme måte kan man anta at motpartens reaksjoner blir større og mer voldsomme enn de faktisk blir. Kanskje det ikke blir så dramatisk som du forestiller deg?
   3. Være økende bevisst egne tankemønstre. Enkelte har en tendens til å gå inn i omfattende bekymringsprosesser på forhånd – som gjerne opprettholder engstelse. Kanskje er mindfulness eller meditasjon noe som kan hjelpe en å akseptere at ubehagelige tanker kommer og går? Slik vil bekymringstankene miste litt av sin kraft.
   4. Å tillate seg selv å kjenne på sinne dersom noen tråkker over ens grenser. Min erfaring er at mange nordmenn har et konfliktfylt forhold til denne følelsen. De forvirrer gjerne det å kjenne på naturlig sinne i kroppen med å bli impulsiv eller gå berserk. Faktum er gjerne motsatt: jo bedre tilgang til hensiktsmessig sinne og evne til å tenke rundt følelsen; jo bedre er evnen til å regulere følelsen og unngå impulsivitet.
   5. Øve på å ikke bli selvkritisk eller grublende i etterkant. Dersom man unngikk å stå opp for seg selv eller føler det ikke gikk så bra når man forsøkte – så er det viktig å behandle seg bra etterpå. Man har tross alt begynt å gjøre noe godt for seg selv gjennom egenutvikling – og det er ikke enkelt!