Angst

Hva er angst?

Angst er en fellesbetegnelse for en ufarlig opplevelse av irrasjonell frykt, som er knyttet til situasjoner eller objekter, eller en mer konstant tilstand preget av uro og bekymringer.

Hva er angst?

Angst eller frykt er kroppens generelle alarmsignal, som gjør oss i stand til å håndtere umiddelbare farer. Når hjernen tolker noe som en fare, skilles det ut en rekke hormoner (e.g. adrenalin og kortisol) som gjør kroppen i stand til å håndtere faren på en optimal måte. Adrenalin bidrar blant annet til at hjertet slår fortere for å gi muskler mer blod, vi puster raskere for å gi både hjernen og musklene mer oksygen, mens kortisol bidrar til økt oppmerksomhet mot trusselen slik at vi hele tiden har kontroll. Til sammen utgjør dette et veldig godt system for å hjelpe oss å håndtere potensielt livstruende farer på en optimal måte.

Samtidig vet vi også at dette systemet kan settes i gang i situasjoner hvor det som oppleves som en trussel hverken er skadelig eller livstruende. For eksempel kan vi ha angst for eksamen, for å snakke i forsamlinger, og til og med å kjenne på vanskelige følelser. Problemet med dette er at angsten i disse tilfellene ikke hjelper oss til å håndtere oppgaven, gjerne tvert i mot.

Symptomer på angst

    • Tretthet
    • Uro
    • Hodepine
    • Kvalme
    • Nummenhet i hender og føtter
    • Muskelspenninger og/eller muskelsmerter
    • Problemer med å svelge
    • Pustevansker
    • Konsentrasjonsvansker
    • Skjelvinger og rykninger
    • Irritabilitet
    • Svetting
    • Rastløshet
    • Søvnproblemer/søvnløshet
    • Svimmelhet
    • Hjertebank
    • Tristhet

Når angsten ødelegger livet

Angst her hverken farlig eller uønsket. Snarere tvert i mot, er vi helt avhengig av angsten for å overleve. Men når angsten oppstår i situasjoner som er ufarlige eller innbilte er ikke angstresponsen lengre til hjelp. Angsten er konstruert til å være ubehagelig, slik at vi skal unngå det som er farlig. På samme måte mobiliserer angsten vår nå oss til å unngå det vi innbiller oss er farlig. Dermed tar angsten kontroll over livene våre, og bidrar til at vi unngår ufarlige situasjoner som å være med andre, føle på vonde følelser, fly, tanken på å skulle bli syk, og lignende. Jo flere ganger vi unngår disse situasjonene, jo flere ganger bekreftes antakelsen om at det vi er redde for, faktisk er farlig. Dermed mister vi også viktige erfaringer som kan motbevise dette. Med andre ord bidrar unngåelse til at angsten opprettholdes.

Hvor mange har angst i Norge?

I følge folkehelseinstituttets rapport vil mellom 20-25 % få angst i løpet av livet, mens 10 % av den norske befolkningen har angst til enhver tid. De vanligste formene for angst er sosial angst og spesifikke fobier, hvilket 5-10% rapporterer at de har hatt i løpet av det siste året.

Angstlidelser

Det er langt på nær alle som opplever engstelse i hverdagen som tilfredsstiller kriteriene for å få en angst-diagnose. For at diagnosen skal stilles kreves det en profesjonell utredning av psykolog eller lege.

        • Sosial angst

Sosial angst er frykt for å bli kritisk vurdert av andre. Man unngår derfor ofte sosiale situasjoner så langt det lar seg gjøre. En del med sosial engstelse har vansker med lav selvfølelse, og frykter ofte kritikk. Symptomer som kan oppstå er skjelving på hendene, kvalme, rødming og trang til å tisse. Mange med sosial angst er overbeviste om at disse symptomene er det primære problemet.

        • Panikkangst

Panikkangst er uforutsigbare tilbakevendene anfall av høy angst, som ikke begrenser seg til spesifikke situasjoner. Hjertebank, svette, brystsmerter, pustebesvær, kvelningsfornemmelse, nummenhet, uvirkelighetsfølelse og svimmelhet er vanlige symptomer ved et panikkanfall. Tanker om at man er i ferd med å dø, miste kontroll eller å bli gal oppstår ofte som sekundære reaksjoner både under og etter et panikkanfall. En del med panikkangst opplever en kontinuerlig engstelse i hverdagen for å få nye anfall.

Vil du vite mer om panikkangst? Les vår artikkel: Er panikkangst farlig?

        • Agorafobi

Agorafobi er er en grunnleggende frykt for å forlate hjemmet. Å oppsøke offentlige plasser og folkemengder er vanskelig, som å dra på butikken, kjøpesentre, reise alene med tog, fly eller buss. Agorafobi er ofte ledsaget av panikkanfall, men ikke alltid.

        • Spesifikk fobi

Er en engstelse som knytter seg spesifikt til objekter eller situasjoner, som spesielle dyr og krypdyr, flyreiser, torden, trange eller lukkede rom, tannlegebesøk, synet av blod osv.

        • Generalisert angstlidelse

En frittflytende engstelse, som ikke er begrenset til situasjoner eller omstendigheter. En kan gjerne oppleve seg vedvarende urolig og nervøs, oppleve muskelspenninger, skjelvinger, svette, hjertebank, svimmelhet og fordøyelsesvansker. Det er vanlig ved generalisert angst å være overstadig bekymret over at en selv eller noen man er glad i snart vil bli syk eller bli utsatt for en ulykke.

        • Tvangslidelse

Med tvangslidelse opplever man  tilbakevendende tvangstanker eller tvangshandlinger. Tvangstankene kan være ufrivillige forestillinger, ideer eller impulser som dukker opp jevnlig, og som oppleves skremmende. Mennesker med tvang forsøker ofte, uten hell, å fjerne tankene eller å motstå dem. Tvangshandlingene eller tvangsritualene er en adferd som gjentas gang på gang, med det formål å hindre en objektivt sett usannsynlig hendelse som fører til skade på seg selv eller andre. Dette kan for eksempel innebære overdreven sjekking om ovnen er skrudd av, om døren er låst, sjekke at hendene er rene og om stikkontakten er dratt ut og lignende.  Angst er nesten alltid til stede.

        • Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)

PTSD er en forsinket eller langvarig reaksjon på en belastende livshendelse eller situasjon (av kort eller lang varighet) av usedvanlig truende eller katastrofal art, som mest sannsynlig ville fremkalt sterkt ubehag hos de fleste.  Mennesker med PTSD kan ofte oppleve påtrengende minner («flashbacks»), mareritt, kombinert med å nærmest alltid være i alarmberedskap og vaktsomhet, økt skvettereaksjon og dårigere søvn.

        • Helseangst/hypokondri

Mennesker med helseangst er vedvarende opptatt av muligheten for at de har en eller flere alvorlige sykdommer. Normale eller trivielle symptomer tolkes ofte som unormale og skremmende for mennesker med helseangst, og oppmerksomheten rettes vanlig rundt ett eller to organer.

Hvorfor angst om morgenen?

Mange opplever økt engstelse om morgenen, som videre dabber noe av utover formiddagen. Det er trolig flere årsaker til at dette fenomenet oppstår. Stresshormonet kortisol er forhøyet hos mennesker med angst, og er delaktig i opplevelsen av engstelsen. Men kortisol har også andre ansvarsområder enn å være en del av alarmsynstemet – det er også ansvarlig for å vekke oss. Kortisol har derfor naturlig høyere nivåer om morgenen, og vil da for en som allerede har angst komme i tillegg til det allerede høye kortisolnivået, og oppleves som merkbart høyere angst enn ellers.

Etter en et natts søvn har vi også mindre energi enn ellers, hvilket gjør oss mindre rustet til å håndtere angsten. I tillegg kan morgenkaffen bidra til at engstelsen oppleves høyere.

Er angst en sykdom?

Angst i seg selv er ingen sykdom, men en helt naturlig reaksjon i kroppen som vi er avhengig av å ha. Det er med andre ord hverken mulig eller ønskelig å redusere angsten til null. Samtidig kan den oppstå i situasjoner hvor vi ikke trenger den, og oppleves som fangende og vanskelig å bli kvitt, og hindre oss i å leve det livet vi ønsker. Da sier vi at angsten har blitt en lidelse.

Behandling

Det er heldigvis god behandling for angst, og det tar ofte relativt kort tid å bli kvitt med riktig behandling.

Psykologisk behandling

Psykologisk behandling er førstevalget ved behandling angstlidelser. Det finnes mange behandlingsmetoder. Vi vil her vise til en av de vanligste behandlingsmetodene med mest dokumentasjon på effekt.

Kognitiv adferdsterapi/eksponeringsterapi

De aller fleste vet at det de frykter er irrasjonelt og i utgangspunktet ufarlig, mens den delen av hjernen som genererer følelsene  ikke gjør det. Dette korrigeres ved å få mange nok direkte erfaringer med at det fryktede objektet eller situasjonen faktisk er ufarlig, at man kan bevare kontroll og noen ganger til og med lære seg å like det man fryktet i utgangspunktet.

Det holder imidlertid ikke, som mange tror, å kun eksponere seg mange nok ganger, eller lenge nok nok for det man frykter. Hovedvekten av behandlingen ligger i -hvordan- man eksponerer seg for det man er redd for. For eksempel er det mange som har flyfobi som flyr ofte, men som fremdeles er svært redde for å fly. Årsaken til dette er at man for eksempel aldri flyr i dårlig vær, unngår å fly dersom kapteinen er yngre enn det man ønsker, unngår flytyper og flyselskap og lignende. Hjernen vil dermed miste viktig erfaring med å fly, som at flyet ikke styrter dersom piloten er yngre, været er dårligere, eller dersom man flyr propellfly eller utenlandske flyselskaper. Å fly blir dermed fremdeles utrygt, på tross av at man flyr flere ganger i uken.

I eksponeringsterapi er det vel så viktig å fjerne disse «sikkerhetsstrategiene» som det er å eksponere seg for det man er redd for.

Medisinsk behandling

Medisinsk behandling kan også gis ved enkelte tilfeller. Fordelen med de er at de fungerer raskt. Man skal imidlertid utvise forsiktighet knyttet til medisinering av angstlidelser.  Medisinering gir sjeldent langvarige effekter, og når man stopper medisineringen vil ofte angsten komme tilbake. Medikamenter kan også gi ubehagelige bivirkninger, og enkelte er svært avhengighetsskapende. Medisinsk behandling er ikke førstevalg ved behandling av angstlidelser.

Våre psykologer har god kompetanse innenfor angstbehandling. Dersom du lurer på om du er i behov for hjelp, er det bare å kontakte oss for en uforpliktende samtale.

Se video om angst og angstlidelser