Psykologien til en «people pleaser»
I vår praksis ser vi «people pleasers» hele tiden. Vi kan ofte merke det fra første møte når klienten er svært ivaretakende av oss som behandlere, og er mer opptatt av hva vi trenger enn seg selv. Dette er et fascinerende fenomen; tenk å oppsøke en psykolog for å få hjelp, og så er du mest påkoblet behandleren din sine tanker og følelser istedenfor dine egne. Og du legger ikke merke til dette, har ingen anelse om hvorfor, ei heller hvordan det kan ødelegge for deg.
Disse klientene kan slite med angst og depressive symptomer. Dette er ofte årsaken til at de dukker opp hos oss. Kan måten people pleasers oppfører seg relasjonelt på være relatert til plagene de opplever? Hvorfor er de mer opptatt av andre enn seg selv? Når er dette et problem – og finnes det hjelp?
Lurer du på om du trenger hjelp?
Hvorfor blir noen people pleasere?
Se for deg en liten jente på 8 år som gråter eller er sint. Men mor og far er emosjonelt utilgjengelige igjen, fordi de kanskje er overveldet eller engstelige, sinte, opptatte, eller annet. Denne lille jenta settes da i en umulig situasjon. Det hun trenger er å bli sett; få støtte og omsorg, men det hun gang på gang får er det motsatte – forskjellige variasjoner på avvisning. På et dypt psykologisk nivå er hun likevel avhengig av å bevare relasjonen til mamma og pappa, fordi de egentlig skal være hennes kilde til å regulere egne følelser og dermed føle på trygghet. Men dersom hun hadde gjort det hun følte for; å utagere på sitt sinne eller sin tristhet, så hadde de trukket seg enda mer unna. Da blir verden enda mer utrygg. Det eneste hun kan gjøre for å bli «tryggere» er å forsøke å reparere og bevare relasjonen deres, som er en oppgave hun som barn må ta siden foreldrene ikke gjør det.
De fleste barn utvikler ubevisst i et slikt scenario forskjellige metoder for å kvitte seg med følelsene og behovene sine. Noen blir f.eks. selvkritiske og fjerner følelsene sine gjennom å vende aggresjonen sin mot seg selv; «det er min skyld at mamma og pappa blir sinte». Men denne jenta begynner å fjerne seg selv gjennom å koble seg på hva mamma og pappa trenger, fordi det ofte er foreldrenes behov som er i sentrum i hjemmet. Se eksempel under bildet.
“Nå har jo tross alt pappa det vanskelig på jobb. Og mamma er i en av sine dårlige perioder igjen hvor hun trenger ekstra mye kos og nærhet. Det er ikke så farlig at jeg er lei meg, jeg kan vente med å gå ut. Jeg får prøve å passe på at mamma og pappa har det de trenger slik at de ler og ting blir bra igjen”
For et eksternt og utrent øye kan det virke som at barnet har det bra. Hun stopper kanskje raskt å gråte når hun slår seg, er sjeldent sint, og er utrolig høflig og ivaretakende av andre som kommer på besøk. Men rent symptomatisk merker man mer og mer over tid at noe ikke stemmer. Kanskje hun tisser i sengen, blir veldig redd når mamma skal ut av døren, tør ikke sove over hos venninnene sine, må ofte ringe for å dobbeltsjekke at pappa har det bra, sier ikke fra når hun er uenig, osv. Men hun snakker aldri om hva som skjer på innsiden. Hun vet kanskje ikke helt selv lengre hva som skjer på innsiden. Dette er fordi people pleasingen gradvis blir en såpass stor del av henne at hun ikke helt vet hvem hun er.
People pleasing som en forsvarsmekanisme
Dersom det overnevnte eksempelet er det generelle mønsteret mellom omsorgsgivere og den lille jenta frem til voksen alder, vil hun raskt som kvinne forholde seg til de fleste andre mennesker som en people pleaser. Det som var en god strategi for å fjerne egne følelser og behov gjennom å koble seg på hva andre tenker og trenger istedenfor, tenker hjernen at er en god strategi fortsatt. Ulempen i dag er at denne strategien har betydelige kostnader. Hver gang noen tråkker over grensene hennes, og hun innerst inne egentlig blir sint og vil si fra, så fjernes disse impulsene ubevisst på noen millisekunder – og people pleasingen tar over. People pleasingen som fra gammelt av beskyttet mamma og pappa fra hennes følelser fungerer også i dag som en blokkering av følelser.
Når sjefen på jobb blir sint og urettferdig utagerer på henne er det eneste hun legger merke til at hun blir engstelig og vil trekke seg unna, og at hun i ettertid grubler over hva hun kunne gjort bedre for å gjøre han fornøyd. Hun kunne kanskje ha skrevet den ene mailen enda bedre, ikke tatt den fridagen for fire måneder siden, osv. Hun kan vikle seg inn i usunne dynamikker med andre hvor de kan utnytte seg av people pleasingen. Det blir vanskelig å ta vare på seg selv, og hun sitter igjen med symptomer på angst og depresjon som resultat.
Gradsforskjeller av people pleasing
Det er store forskjeller i alvorsgrad innen people pleasing. Noen i terapirommet blir totalt overveldet av angst av å skulle svare på et spørsmål om hva de føler eller synes, mens andre sliter bare med å finne et godt svar eller blir overrasket av spørsmålet fordi det er uvant. Måtene man arbeider med de forskjellige er helt annerledes og avhenger av klientens evne til å få kontakt med – og tåle – egne reaksjoner.
Det er også viktig å skille mellom people pleasing som forsvarsmekanisme, og mennesker som rett og slett er varme og empatiske med andre. Forskjellen her vil være at sistnevnte gruppe gjør dette fordi de føler for det, ikke fordi hjernen forsøker å fjerne sine reaksjoner. Dette betyr at de fortsatt innehar evne til f.eks. selvhevdelse og direkte kommunikasjon, siden de har god kontakt med egne følelser og behov samtidig som de bryr seg om andre.
Få hjelp med people pleasing
Det eksisterer flere typer terapimetoder som kan hjelpe deg med å bli kvitt people pleasingen, og komme mer i kontakt med deg selv og dine følelser/behov; og bli en mer autentisk versjon av deg selv. Undertegnede er mest kjent med ISTDP, som mange på klinikken vår i Oslo og Sandvika arbeider ut ifra. Dette er en metode som fokuserer på å hjelpe deg bli kvitt gamle blokkeringer til følelser og behov, slik at man kan få mer kontakt med seg selv, tåle dette uten for mye angst, og bli kvitt symptomene sine. Dette hjelper mange med å fungere bedre kommunikativt og relasjonelt, og forhåpentligvis få et mer balansert liv.
Ta kontakt i dag dersom du har spørsmål eller er usikker på om terapi er noe for deg, vi svarer innen kort tid.
