Alt du trenger å vite om avhengighet

Hvorfor blir noen avhengige?

Avhengighet har tradisjonelt blitt forstått veldig simplistisk: Fysiologisk og psykologisk avhengighet oppstår etter at man gjentar en handling eller inntar et stoff mange nok ganger. Den påfølgende frykten i samfunnet for farene ved f.eks. narkotika, gambling og dataspill har vært en naturlig konsekvens. Moderne forskning og forståelse av avhengighet har derimot nyansert dette bildet betraktelig, og tydeliggjort at avhengighet er langt mer komplekst enn man tidligere trodde.

Tidligere har man kun sett avhengighet fra et biologisk/medisinsk perspektiv, som baserte seg på gamle tradisjonsrike studier av rotter, hvor man så at rotter i bur valgte vann med morfin til de døde, fremfor vanlig vann. På 70-80-tallet ble dette studiet utfordret av psykologen Bruce Alexander, gjennom “Rat park”-eksperimentet. Her ble det tydelig at også sosiale og psykologiske faktorer hadde en vesentlig rolle i utviklingen av avhengighet.

Alexander studerte blant annet hva som skjedde dersom rottene ikke var isolerte i et lite bur, men fikk en stor park med mange andre rotter å være sammen med, med muligheten til å delta på en rekke givende aktiviteter. Kort oppsummert fant han at rottene i «Rat Park» i stor grad foretrakk vanlig vann foran vann med morfin. Rottene som var isolerte i det lille buret drakk 19 ganger så mye av morfinvannet som rottene i Rat Park.

Hvis de sosiale og psykologiske aspektene har en såpass stor innflytelse på avhengighetsatferd til et lite pattedyr, hvor omfattende er de da hos mennesker?

Det enkle svaret er: veldig mye! Når vi mennesker ikke har det bra psykologisk eller sosialt, har vi en tendens til å kunne ty til det meste av mestringsstrategier for å håndtere det, blant annet rus. Lite kan oppleves mer effektivt som å innta et stoff som kan dempe ensomheten, angsten eller depresjonen der og da. Problemet er at dette ofte er kortsiktige strategier som har potensiale til å skape enda større problemer på lengre sikt.

Forskningen er tydelig på at f.eks. mennesker som har vært utsatt for vanskelige relasjonelle og emosjonelle hendelser har en betydelig økt sjanse for å mestre sine problemer med rus som f.eks. alkohol, cannabis, heroin og kokain. De deprimerte, innadvendte og engstelige har en økt sjanse for å bli avhengige av dataspill/gaming. Stress er tydelig assosiert med bl.a. matavhengighet og overvekt/fedme og så videre.

Les mer: Behandling av sosial angst

Hva kan man bli avhengig av?

I hjernen til alle mennesker har vi et område som kalles «nucleus accumbens» – hvilket er mest kjent som belønningssenteret. Når vi gjør noe gledesbetont som å ha sex, spise mat eller er ferdige med en treningsøkt, skilles det ut mengder med dopamin i dette området, som gjør at vi føler oss bra. Denne gode følelsen ønsker gjerne både dyr og mennesker å gjenta, da det kjennes så godt ut. De aktuelle nevronene i nucleus accumbens blir særlig høyt aktivert når vi inntar stimulanter som amfetamin og kokain eller når vi vinner penger, men vil også bli aktivert av det meste annet som er typisk gledesbetont for mennesker.

I tillegg vil mange med underliggende vansker kunne oppleve sekundæreffekter av rus eller andre vanedannende aktiviteter.

Når rus eller aktiviteter blir brukt som en mestringsstrategi gjennom sine angst- og følelsesregulerende kvaliteter, øker risikoen for å utvikle en psykologisk avhengighet. For eksempel vil en som sliter med angst få særlig effekt av angstdempende midler og stå i risikosonen for alkohol- og/eller pilleavhengighet. En med kroniske smerter vil oppleve særlig effekt og påfølgende avhengighet av opiater. En med autistiske trekk og/eller sosial angst vil kunne bli særlig glad i gaming/dataspill, hvor han kan regulere sosial stimuli etter eget ønske. Veien til gaming-/spillavhengighet kan da i enkelte tilfeller være kortere enn for andre.

Oppsummert gjør dette at variasjonen av aktiviteter og rusmidler man kan bli avhengige av er svært bredt.

Her er et utdrag av hva mennesker historisk har blitt avhengige av, og hva vi i Lian & Fjell jobber med:

• Psykoaktiva/rusmidler
  • Kokain/kokainavhengighet
  • Amfetamin/Amfetaminavhengighet
  • Alkohol/Alkoholavhengighet
  • Avhengighet av cannabis
  • Koffein
  • Nikotin
  • Opiater
  • Benzodiazepiner
  • Sovemedisiner
  • Løsemidler
• Gambling avhengighet
  • Casino/nettcasino
  • Kortspill-avhengighet
  • Odds, tipping
• Spillavhengighet/gaming-avhengighet (nylig anerkjent som diagnose i ICD-11)
  • Konsoll
  • Datamaskin
  • Mobil
• Mat-avhengighet

Enkelte kan også bli avhengige i nære relasjoner. Dette er mer et psykososialt fenomen kontra avhengighet i medisinsk forstand. En kan bli  «hektet» på sin partner, og være såpass påkoblet denne personen at man mister seg selv. De er gjerne overbeviste om at de ikke vil klare seg på egen hånd, og sliter med dårlig selvfølelse og mye selvkritikk. Dette kan være særlig usunt i verbalt- og fysisk voldelige forhold.

Tegn på at man er avhengig

Ifølge diagnosemanualen ICD-10 skal avhengighet kun bli stilt dersom tre av følgende kriterier er oppfylt:

1. Sterk lyst, eller følelse av tvang, til å innta substansen.
2. Problemer med å kontrollere inntaket av substansen når det gjelder både å starte inntaket, å avslutte inntaket eller å begrense mengden som inntas.
3. Fysiologisk abstinens-tilstand som opptrer dersom bruken av substansen opphører eller reduseres, eller viser seg med karakteristisk abstinensyndrom for den aktuelle substansen, eller gjennom bruk av samme eller beslektet stoff for å lindre eller unngå abstinenssymptomer.
4. Toleranseutvikling, slik at større doser må til for å gi samme effekt som tidligere.
5. Økende likegyldighet i forhold til andre gleder og interesser. Økende tid brukt på å skaffe seg substansen, på å bruke den, eller på å komme seg i form etter bruken av den.
6. Adferden og bruken fortsettes selv om det tilkommer åpenbare tegn på skadelige konsekvenser.

Sliter du med rus?

• Ved overdose eller akutt fare for liv og helse: 113
• Legevakt: 116117
• RUStelefonen: 915 08 588 // https://rustelefonen.no
• Kirkens SOS Telefon: 22 40 00 40 // https://www.kirkens-sos.no
• Mental Helse Telefon: 116 123 // https://www.sidetmedord.no
• Anonyme Alkoholikere Norge: 22 46 89 65
• Anonyme Narkomane Norge: 90 52 93 59
• Landsforbundet mot Stoffmisbruk, pårørendetelefon: 800 40 567

Test deg selv: Er du avhengig?

Mange lurer på hvor grensene for problematisk forbruk av rusmidler går. Her får du linker til tester som kan hjelpe deg. Ta kontakt her dersom du skulle ha noen mer spesifikke spørsmål rundt andre former for avhengigheter.

1. Alkoholenhetskalkulator (klikk her)
   • Hvor mange enheter drikker du i uken? Test deg selv opp imot WHO’s anbefalinger.
2. Hvorfor drikker du? Kartlegg omfanget av ditt alkoholproblem (klikk her)
   • En mer omfattende test for de som vet de har et problem.
3. Kartlegging av andre rusmidler enn alkohol (klikk her)
   • Kan du slite med å stoppe når du først har begynt? Har du eller andre vært bekymret for din bruk? Test deg selv her, og få tilpassede råd til din bruk.
4. Kort symptomkartlegging (klikk her)
   • Mange får et økt russug av psykiske vansker. Ta en kort test for å se hva slags symptomer du har akkurat nå.

Vår behandling av avhengighet

Mange som sliter med avhengighet er vant med å ha negative tanker om seg selv eller kjenne på skyldfølelse og skam. Mange forventer å bli dømt eller kritisert av andre. Å true med straff ser ikke ut til å hjelpe noen som sliter – snarere tvert imot. Derfor er det særlig viktig når man skal i behandling at man finner en terapeut man føler seg trygg med og blir akseptert av, og hvor man er enig om mål og veien for å nå disse målene. Hos Lian & Fjell Psykologtjenester er vi vant til å betrakte bruk av rusmidler eller annen avhengighet som en mestringsstrategi for noe annet som er vanskelig.

Rusmisbruket anses av oss som sekundært til underliggende vansker i livet, og en essensiell del for å behandle avhengigheten er å behandle disse vanskene.

Derfor ser ingen behandlingsforløp helt like ut. Alle individer har en særegen historie, og egne årsaker til at de har blitt avhengige. Derfor er det viktig for psykologene i Lian & Fjell at din behandlingsplan er sydd sammen kun for deg.

Les mer om våre psykologer og hvordan de jobber her.