Overgangen fra juleferie til hverdag

Vinter og juleferie kan vekke blandede følelser hos mange. På den ene siden opplever vi høye forventninger, stress med å kjøpe julegaver – og at man må sosialisere med de man ikke kommer så overens med. På den andre siden får man fri og mer tid til å være sammen med familie og venner, samt god mat og stemningsfull musikk. Dersom du tar tempen hos kollegaer på første dag eller tar et raskt Googlesøk om temaet – ser man at omstilling fra ferie ikke bare er enkelt. Hvorfor er vinteren og overgangen etter julen tung for så mange? Hva kan gjøre det enklere?

Depresjon om vinteren

I Vesten er det et enormt fokus på høytiden, og mange starter gjerne med planlegging, innkjøp og omdekorering i hjemmet allerede på høsten. Julen og nyttårsfeiringen er da blitt en «tvungent positiv» periode det bygges opp til i lang tid – og det er kanskje ikke så rart at mange sitter igjen med blandede følelser når man rydder vekk det oppbrukte fyrverkeriet og døde juletreet. Mange rapporterer om negative tanker i årets mørkeste vintermåneder, og ikke uten grunn.

I diagnosemanualen DSM-V som psykologene bruker i USA er «Seasonal Affective Disorder» (SAD) en egen diagnose. Denne forstyrrelsen kjennetegnes av økte depressive symptomer på faste perioder i året, som regel om vinteren. Som med depresjon er det da vanlig med forstyrret søvnmønster, appetitt, irritabilitet, uro, mindre sosial og generelt nedsatt humør. SAD er ikke anerkjent som egen diagnose i ICD-10 i Europa, men mange vil likevel kjenne igjen endringer i stemningsleie når det blir mørkt og kaldt. Dette kommer av at bl.a. søvn, humør, sexlyst, kroppstemperatur og appetitt styres fra en liten del i hjernen som heter hypothalamus. Hypothalamus reguleres igjen av lys, hvilket understreker effekten årstidene kan ha på oss.

Tips for å håndtere overgangen

• Minne seg selv på at det er helt normalt å kjenne på uro og negative tanker i en endringsfase fra fri til jobb. Negative tanker om at det er grått, mørkt og langt til neste ferie er plagsomme, men som regel forbipasserende. Vanskelige tanker og følelser er ikke farlige. Samtidig – dersom du får en mer kraftig reaksjon kan det være en indikasjon på at noe i livet ditt ikke er helt som det skal. F.eks. at du ikke trives på arbeidsplassen, opplever angst eller mangler mening i hverdagen. Dette kan man arbeide med. Dersom du opplever symptomer som samsvarer med en klinisk depresjon anbefales profesjonell hjelp.

• Øve på egenomsorg og positive følelser mot selvet. Har du mye krav til deg selv og andre? Er du mye selvkritisk? Rake motsetningen til dette er å arbeide med aksept for egen menneskelighet og feilbarlighet. Istedenfor å kun strebe etter ytre bekreftelse fra andre, finne indre bekreftelse fra seg selv

• Still spørsmålstegn ved egne antakelser. Gjør det egentlig noe i den store sammenhengen dersom du ikke klarer å nå dine mål innen nyttårsforsetter? Er du ikke bra nok selv om du feiler av og til

• Ikke isoler deg. Mange kan kjenne på et ønske om å være mer alene når de er nedfor, hvilket kan være en del av god egenomsorg. Samtidig er det viktig å være obs på hva som gjør at en vanligvis har det bra – og da rapporteres det jevnlig i studier om viktigheten av tilhørlighet og meningsfylte sosiale relasjoner. Snakk med nære venner om hvordan du egentlig har det. Svart humor kan lette en tung hverdag. Om det er vanskelig å åpne seg til dine venner; hva med å forsøke å knytte nærere bånd til dine medmennesker fremover?

• Dersom nyttårsforsettet innebærer endring av vaner, så trenger man ikke å kaste hele prosjektet på hylla dersom man får et «tilbakefall» (spiser godteri, droppet treningsøkt osv). Tvert imot kan man prøve igjen neste uke. Vaner tar tid å innarbeide. OBS: se punkt 2 og 3.

• Vær bevisst egne mestringsstrategier. Har du begynt å unngå ting du ikke gjorde før? Håndtere det som er vanskelig gjennom f.eks. «binging» av mat, rus eller av TV-serier? Dette kan være indikasjoner på eskalerende utfordringer som er i startgropen.