Vinter og juleferie kan vekke blandede følelser hos mange. På den ene siden opplever vi høye forventninger, stress med å kjøpe julegaver – og at man må sosialisere med de man ikke kommer så overens med. På den andre siden får man fri og mer tid til å være sammen med familie og venner, samt god mat og stemningsfull musikk. Dersom du tar tempen hos kollegaer på første dag eller tar et raskt Googlesøk om temaet – ser man at omstilling fra ferie ikke bare er enkelt. Hvorfor er vinteren og overgangen etter julen tung for så mange? Hva kan gjøre det enklere?
I Vesten er det et enormt fokus på høytiden, og mange starter gjerne med planlegging, innkjøp og omdekorering i hjemmet allerede på høsten. Julen og nyttårsfeiringen er da blitt en «tvungent positiv» periode det bygges opp til i lang tid – og det er kanskje ikke så rart at mange sitter igjen med blandede følelser når man rydder vekk det oppbrukte fyrverkeriet og døde juletreet. Mange rapporterer om negative tanker i årets mørkeste vintermåneder, og ikke uten grunn.
I diagnosemanualen DSM-V som psykologene bruker i USA er «Seasonal Affective Disorder» (SAD) en egen diagnose. Denne forstyrrelsen kjennetegnes av økte depressive symptomer på faste perioder i året, som regel om vinteren. Som med depresjon er det da vanlig med forstyrret søvnmønster, appetitt, irritabilitet, uro, mindre sosial og generelt nedsatt humør. SAD er ikke anerkjent som egen diagnose i ICD-10 i Europa, men mange vil likevel kjenne igjen endringer i stemningsleie når det blir mørkt og kaldt. Dette kommer av at bl.a. søvn, humør, sexlyst, kroppstemperatur og appetitt styres fra en liten del i hjernen som heter hypothalamus. Hypothalamus reguleres igjen av lys, hvilket understreker effekten årstidene kan ha på oss.