Ensomhet sammen med andre

Opplever du deg ensom i forholdet, med venner, kjæreste eller kolleger?  Det er ikke så rart.

Hvorfor er jeg ensom?

Veldig mange forbinder ensomhet med det å savne menneskelig kontakt i fysisk forstand. Men kanskje enda fler opplever seg fremdeles ensom på tross av at man har menneskelig kontakt, at man har venner, familie kjæreste eller gode kolleger rundt seg. Hvordan ble det sånn?

Da vi ble født, var følelsene det viktigste kommunikasjonsverktøyet vi hadde. Som babyer fikk vi  vi ofte det vi trengte da vi gråt –  nærhet, trygghet, varme eller mat. Vi hadde en opplevelse av at det å kommunisere våre behov gjennom følelser ble møtt med noe som dekket de grunnleggende behovene våre. 

Men så skjedde det noe på veien. 

Finn psykolog i Oslo

Når følelsene blir truende

Da vi vokste opp, fikk vi plutselig ikke det vi trengte lengre da vi kommuniserte følelsene våre. Kanskje hadde du en kjæreste som ikke helt forstod deg, avviste deg eller kjeftet på deg når du hadde det vondt. Kanskje ble du ledd av eller ignorert når du forsøkte å si fra, eller kanskje ble foreldrene dine overengstelige eller bagatelliserende overfor deg når du egentlig bare trengte forståelse eller trøst.

Gjennom livet møter vi alle ulike former for svik, hvor omverdenen sviktet i å forstå og hjelpe. Med slike vonde opplevelser blir det dermed utrygt for oss å kommunisere dette slik vi gjorde da vi var små. Hvis vi ble møtt med bekymring og overengstelse på følelsene våre, blir vi senere i livet engstelige for å være til bry for andre når vi har det vondt. Dersom følelsene våre ble bagatelliserte, lærer vi å bagatellisere vanskene våre selv i frykt for å bli dømt av andre som overdramatiserende osv.

Ensomhet som beskyttelse

Vi beskytter oss selv (og andre) med andre ord gjennom å holde igjen det vi har på innsiden, i frykt for nok et svik. For de fleste av oss, er dette mekanismer som foregår uten at vi engang legger merke til det. De har blitt automatiserte og ubevisste for oss. Vi har lært oss å leve i beskyttelsen, gjennom å endre historiene om oss selv, “Jeg klarer meg selv”, “Jeg har det ikke så tungt”, “Jeg er sytete om jeg gråter”, “Andre har det verre enn meg”. 

Det gir ufattelig god mening å beskytte seg selv på denne måten dersom du omgås med mennesker som ikke evner å forstå deg, som ikke tåler følelsene dine eller klarer å hjelpe deg med dem. Det gjør vondere for oss å være naken i sårbarheten og bli avvist på det mest sårbare, enn å være hard og lukket.

Samtidig har det en kostnad. Vi blir ensomme. 

Alene i oss selv

Ingen vet lenger hvordan du har det, kanskje ikke lengre deg selv. Du viser frem kun et skall av deg selv, som du innerst inne vet er nettopp kun det – et skall. Og der sitter du, selv med venner, kjæreste eller familie; i ensomheten. 

Du har lukket deg inn i et rom, hvor ingen får lov til å komme inn. Du håper kanskje at noen banker på, men det er ingen som kommer. Ingen vet hvor du er eller hvordan du har det, fordi de kun ser skallet ditt – et påtatt smil som du lærte å vise frem til de som ble overbekymret, som kjeftet, latterliggjorde eller rett og slett aldri så. Nå er det kun det andre ser – skallet ditt, mens du lever med din egen smerte på innsiden, alene. 

Selv om det gir mening å beskytte seg mot svik, har mange av oss blitt så redde at vi har begynt å beskytte oss mot alle rundt oss uten at vi alltid legger merke til det. Det er som om det ikke lenger oppleves som at noen egentlig kan forstå, kan tåle, eller ønske å være inne hos deg. 

Men kanskje – hvis du åpner døren din litt på gløtt, så ser du noen som står utenfor med et varmt smil og vil hjelpe deg. Kanskje, legger du merke til at når du åpner din egen lille dør, så er det flere mennesker rundt deg som også åpner sin egen. 

Det er aldri noen garanti for at man ikke blir sviktet igjen. Derfor er det og vil alltid være skummelt for oss å være sårbare. Det er helt menneskelig. Man skal også være beskyttet i seg selv mot mennesker som svikter. Der skal du holde døren din lukket. Men du trenger ikke å holde den lukket for de andre. Jeg vet det er skummelt, men det er enda skumlere der inne helt alene.