Skamfølelse er en ubehagelig følelse som de aller fleste har kjent på. Opplevelsen av at man er i sentrum av andres oppmerksomhet, og at alle feiltrinn kan synes, er gjenkjennelig for mange. Ønsket om å forsvinne eller synke ned i jorden i etterkant av å ha dummet seg ut er også velkjent. Mange er likevel ikke alltid bevisste på at det er skamfølelse de kjenner. Eller at mennesker man omgås med, som virker trygge og selvsikre, også kan kjenne på skam. Skamfølelsen kan gjøre at man får et behov for å trekke seg tilbake eller være stille, og den skaper ofte et ønske om å skjule seg. Dette kan bidra til at man snakker mindre om skamfølelsen enn andre følelser, og den kan lett overses eller mistolkes.
Lurer du på om du trenger hjelp?
Hvordan oppleves skam
Skamfølelsen kan beskrives som en smertefull fornemmelse, som ofte kommer sammen med et behov for å trekke seg tilbake, ta mindre plass og unngå å bli sett. Kroppslig kan man begynne å rødme, og det kan være naturlig å senke blikket. Det er også vanlig å kjenne at man fryser til, blir handlingslammet eller mister ordene. Mentalt kan man ofte begynne å tenke kritisk om seg selv, og bli opptatt av hvordan andre vurderer deg.
Hvorfor føler vi på skam
Ifølge affektbevissthetsmodellen (Monsen & Monsen, 1999; Monsen & Solbakken, 2013) er skamfølelse en av de grunnleggende, primære følelsene, som alle mennesker har. Det er en sosial og moralsk følelse, som anses som viktig for at mennesker skal kunne samhandle med andre. Følelsen aktiveres ofte hvis man opplever at man har gjort noe rart, dumt eller
upassende i en sosial setting. Hvis denne opplevelsen speiler virkeligheten, og man faktisk har gjort noe som var upassende, så kan følelsen gi viktige signaler. Impulsen om å trekke seg tilbake kan for eksempel være nyttig dersom man har snakket litt for høyt eller for lenge i en situasjon hvor andre også skulle fått plass. Følelsen kan på denne måten fungere som en viktig
alarmfunksjon som hjelper oss å tilpasse oss andre mennesker. Fordi mennesket som art er avhengige av tilknytning, relasjon og tilhørighet til andre, kan en slik tilpasning være helt nødvendig for å overleve.
Skamfølelsens spekter: Fra flauhet til skam
Skamfølelse kan oppleves på ulike måter, og ha ulik intensitet. I noen tilfeller kan man kjenne skamfølelsen som at man blir litt brydd eller flau. Kanskje man rødmer litt, blir bevisst på seg selv, og opplever et vagt ubehag i kroppen. Man kan si at dette er en mild form for skamfølelse. Men skamfølelsen kan også oppleves som ekstremt smertefull og intens. Følelsen kan gi en opplevelse av at man er verdiløs og mislykket som menneske. Mens noen kan erfare skammen som en selvkritisk stemme som er ubehagelig, men håndterbar, kan andre kjenne skammen som en overbevisning om at man selv som person er grunnleggende feil eller forkastelig.
Kortvarig skam og destruktiv skam
Skamfølelsen kan også ha ulik varighet. Mens noen opplever skam i korte glimt og bare i visse situasjoner, kan andre oppleve skammen som vedvarende og stabil. En vedvarende, mer intens skamfølelse vil man ofte beskrives som en destruktiv, eller patologisk, form for skam. Når skamfølelsen viser seg i denne varianten, kan det ha en svært negativ innvirkning på psykisk helse, og velvære generelt. Signalet om å trekke seg tilbake kan eksempelvis medføre isolasjon og ensomhet. Selvkritikken kan ta stor plass og gjøre at man blir oppslukt i sin egen følelse av utilstrekkelighet. Den destruktive skamfølelsen kan være til stede hos mange som strever med psykiske plager, som traumer eller depresjon, spiseforstyrrelser eller selvskading. Denne formen for skamfølelse har ikke lenger noe nytteverdi, den blir heller ødeleggende for individets livsutfoldelse.
Årsaker til destruktiv skam
Det kan være mange ulike grunner til at den intense, smertefulle varianten av skamfølelsen oppstår. I et affektbevissthetsperspektiv vil man blant annet vektlegge hvordan man har blitt møtt av omsorgspersoner gjennom oppveksten. Måten en voksen forholder seg til barnet antas å spille en viktig rolle for hvordan skamfølelsen integreres. Et barn som blir kritisert, ledd av, ignorert eller mishandlet vil ofte ha lettere for å reagere med skamfølelse i voksen alder. Det er
som om man integrerer den negative omsorgen i måten man forholder seg til seg selv. Den destruktive skamfølelsen kan imidlertid ha mange opphav. Noen ganger kan også mer subtile mønstre, som ikke direkte er utrygge, bli et opphav for senere skamfølelse. For eksempel mangel på emosjonell støtte eller forståelse. Skamfølelsen kan også aktiveres lettere hos mennesker som har opplevd ubehagelige hendelser eller utfordringer i voksen alder. Noen ganger kan også skamfølelsen bli påført av kulturelle normer eller verdier, enten det kommer fra storsamfunnet eller fra et mindre miljø.
Hvordan håndterer vi vanligvis skamfølelsen?
På samme måte som at skamfølelsen kan vise seg på ulike måter, i ulik intensitet og med ulik varighet, finnes det mange måter å håndtere skamfølelsen på. For noen kan det for eksempel være lettere å bli sint, enn å anerkjenne at man har kjent på skam. Noen vil kanskje gjøre det motsatte av det skammen sier, for eksempel ved å ta mer plass eller skryte overdrevent av seg selv. Andre igjen vil kanskje jobbe ekstra hardt eller være ekstra snill, for å motbevise det skammens stemme sier. Det at vi får behov for å håndtere skammen er ikke nødvendigvis negativt. For eksempel kan det å le av seg selv når man kjenner på skam være lettende i noen tilfeller. Hvis man imidlertid alltid reagerer med humor, kan det kanskje føles strevsomt. I noen tilfeller kan måten vi håndterer følelsen på bli mer problematisk enn følelsen i seg selv, for eksempel hvis man utvikler avhengighet til håndteringsstrategien man benytter.
Råd for en god håndtering av skammen
Dersom du merker at skamfølelsen eller håndteringen av den blir problematisk for deg, kan et nyttig første steg være å bli bevisst på følelsen. Vær nysgjerrig på når du kjenner på skammen, og hvordan du håndterer den. Dersom følelsens aktivering gir mening ut fra situasjonen du er i, kan det være nyttig å anerkjenne den. Dette kan for eksempel gjøres ved å sette ord på det. Siden skammen får oss til å bli stille og trekke oss tilbake, kan det å gjøre det motsatte gjøre at skammen reduseres. Dersom du legger merke til at skamfølelsen dukker opp ofte, eller at den dukker opp uten at det oppleves som forståelig eller passende i situasjonen du er i, kan det også være nyttig å anerkjenne følelsen. I slike tilfeller kan det imidlertid også være behov for å bli bevisst på bakgrunnen for dette, og deretter jobbe videre med det som er underliggende. Et slikt arbeid kan blant annet innebære bearbeiding eller håndtering av andre følelser. For noen er det hjelpsomt nok å være nysgjerrig på dette med en venn, en partner eller en annen man er trygg på. Dersom dette ikke er til nytte for deg, eller at du merker at følelsen er en del av en større psykisk utfordring, kan det å oppsøke terapi eller annen profesjonell hjelp være et godt alternativ.
Kilder:
Brown, B. (2015). Daring greatly: How the courage to be vulnerable transforms the way we live, love, parent, and lead. Penguin Life.
DeYoung, P. A. (2021). Understanding and Treating Chronic Shame: Healing Right Brain Relational Trauma (2. utg.). Routledge. https://doi.org/10.4324/9780367814328
Jørgensen, C. R. (2023). Skam: I spændingsfeltet mellem moralsk kompas og psykisk lidelse. Hans Reitzels Forlag.
Monsen, J. T., & Monsen, K. (1999). Affects and Affect Consciousness: A Psychotherapy Model Integrating Silvan Tomkins’s Affect- and Script Theory Within the Framework of Self Psychology. I Progress in Self Psychology, V. 15. Routledge.
Monsen, J. T., & Solbakken, O. A. (2013). Affektintegrasjon og nivåer av mental representasjon: Fokus for terapeutisk intervensjon i Affektbevissthetsmodellen. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 50(8). https://psykologtidsskriftet.no/fagartikkel/2013/08/affektintegrasjon- og-nivaer-av-mental-representasjon-fokus-terapeutisk
Nathanson, D. L. (1992). Shame and pride: Affect, sex, and the birth of the self. Norton. Normann-Eide, T. (2020). Følelser: Kjennetegn, funksjon og vrangsider. Cappelen Dammakademisk.
Solbakken, O. A. (2013). Arbeid med følelser—Integrerende element i psykoterapi. Benum, I. I. K., Axelsen, E. D., & Hartmann E. J. (Red.), God Psykoterapi: Et Integrativt Perspektiv (2. utg., s. 142– 172). Pax Forlag.
Når bør man søke hjelp for skam?
Det er sjelden skammen forsvinner av seg selv ved at vi gjemmer den bort; tvert imot vokser den ofte i mørket. Du bør vurdere profesjonell hjelp når skamfølelsen begynner å begrense livet ditt – enten det handler om at du trekker deg unna sosiale settinger, føler deg konstant utilstrekkelig, eller at den indre kritikeren har blitt så høylytt at den hindrer deg i å være deg selv. Hvis skammen har blitt en destruktiv kraft som fører til isolasjon, angst eller en følelse av å være «grunnleggende feil», kan terapi være til stor hjelp.
